Wednesday 22 November 2017

Bps Utslipp Trading System


BPx27s utslippshandel system quotTheGETS var ikke den eneste markedsprototypen som ble presentert under disse diskusjonene. Regjeringene i Storbritannia og Danmark og en rekke selskaper hadde utviklet egne prototyper (Akhurst et al. 2003 Braun, 2009 Christiansen amp Wettestad, 2003 Victor amp House, 2006 Wettestad, 2005). De var alle forskjellige fra GETS1 prototypen. sitat Fulltekst Artikkel Jan 2016 Organisasjon amp Miljø Mlodie Kartel Eva Boxenbaum Franck Aggeri Jean-Yves Caneill quotExpectations vokste til at noe nytt og stort kom i europeisk miljøpolitikk. Mange næringslivsaktører håpet å få erfaring med karbonhandel tidlig og ønsket å spille en aktiv rolle i utformingen av policyinstrumentet som var en sannsynlig mekanisme som skal distribueres i en fremtidig, økonomibasert utslippsbegrensningsprogramx27 (Victor og House 2006, p . 2101). En fremvoksende sektor av x27markedsforhandlere og andre potensielle tjenesteleverandører opplevde et potensielt marked og var mer enn villige til å investere noen ressurser under overskriften til forretningsutviklingx27 (Zapfel og Vainio 2002, s. 7). sitat Vis abstrakt Skjul abstrakt ABSTRAKT: Vi tilbyr et perspektiv på utformingen av politiske instrumenter over tid. Dette legger lys på arbeidet som går inn i å artikulere og vedlikeholde instrumenter som både modeller og implementerte retningslinjer, og de sosiale formasjonene som oppstår derfra. På bakgrunn av en kort casestudie om innovasjon av utslippshandling, viser vi rollen som begge funksjonelle løftene for å levere offentlige politiske resultater og strukturelle løfter om nye stillinger for de involverte aktørene. Vi viser hvordan utforming av instrumenter kan falle sammen med dannelsen av instrumentvalgkomponenter, som består av entangled praksis som dyrker et instrument. Valgkretser opprettholder instrumentet og er selv opprettholdt av instrumentet som det vedvarer og utvider sitt rike av gyldighet. Vi konkluderer med at politiske virkemidler kan utvikle egne liv med dynamikk som bør tas hensyn til av forskere av innovasjon i styring. Fulltekst Artikkel Sep 2014 Vo Simons quotLitteraturen viser at ledere må vurdere mange andre faktorer som en del av deres miljøstrategier. Bedrifter har blitt vist å handle på klimaendringer for å klare økonomiske risikoer, og dra nytte av innovasjonsmuligheter knyttet til deres interesserte interesser når det gjelder eksisterende kapitalbeholdning og kompetanse (Abernathy Amp Clark, 1985 Boiral, 2006 Henderson Amp Clark, 1990 Hoffman, 2002 Jones amp Levy, 2007 Kolk, 2000 Kolk amp Levy, 2001 Levy amp Egan, 2003 Levy amp Newell, 2000 Pinkse, 2007 Reinhardt, 2000 Rugman amp Verbeke, 2000 Skjaerseth amp Skodvin, 2001 Victor amp House, 2006). Vi vil hevde at disse typer risiko og muligheter generelt er knyttet til dagens og fremtidige lederstillinger. sitat Vis abstrakt Skjul abstrakt ABSTRAKT: Eksisterende forskning viser at bedriftsklimathandlinger er et resultat av offentlig politikk og et begrenset utvalg av andre faktorer som kan påvirke forretningsstrategi. Ledere er avbildet som manglende byrå fordi de passivt holder seg til drivere av klimaksaksjoner, med lite rom for autonomi. Denne studien tar spørsmålet med et slikt syn ved å undersøke byrået i forhold til ledernes tidlige orienteringer. Spesielt søker vi å undersøke hvorfor ledere vedtar bestemte tidsmessige orienteringer og ikke andre i sammenheng med klimaproblemet og svensk elproduksjon. Vi finner at mens ledere overveiende er fokusert på fremtidig politikkutvikling, vil de også overveie, rekonstruere og i noen tilfeller aktivt motbevise andre presser for klimapåvirkningen som ble båret i fortiden, funksjon i nåtiden, og som relaterer seg til alternative fremtidige fremskrivninger . Vi undersøker videre grunner for slik oppførsel. Fulltekst Artikkel Sep 2014 Steven Sarasini merle jacobBPs utslippshandelssystem David G. Victor Joshua C. House. Program for energi og bærekraftig utvikling, Stanford University, 616 Serra St. Encina Hall øst E419, Stanford, CA 94305-6055, USA Tilgjengelig online 20. april 2005. Fra 1998 til 2001 reduserte BP sine utslipp av klimagasser med mer enn 10. BPs suksess i å kutte utslipp er ofte likestilt med bruken av et tilsynelatende markedsbasert handel med utslippshandlinger. Men ingen uavhengig studie har noen gang undersøkt reglene og driften av BP-systemet og incentivene som handler på ledere for å redusere utslippene. Vi bruker intervjuer med sentrale ledere og med handelsmenn i flere kritiske forretningsenheter for å utforske BPs suksess med utslippshandling. Ingen penger endret seg faktisk når tillatelser ble handlet, og programmets viktigste effekt var å skape bevissthet om pengerbesparende utslippskontroller fremfor sterke prisinnskudd. Vi viser at handelssystemet ikke fungerte som en lærebokskaps - og handelsordning. I stedet opererte BP-systemet mye som et handelssystem for sikkerhetsventiler, hvor ledere la markedet fungere til kostnaden for å overgå det selskapet var villig til å tolerere. Fig. 1. Fig. 2. Fig. 3. Tilsvarende forfatter. Tlf. 1 650 724 3723 Faks: 1 650 724 1717. Opphavsrett 2005 Elsevier Ltd. Alle rettigheter reservert.160Quest-ce que CAT. INIST Cat. inist. Cest le signalement de plus de pluss de 20 millioner de reacutefeacuterences bibliographiques (depuis 1973) utgir de samlinger du fonds dokumentar de lInist-Cnrs og lv linsemblem des champs de la recherche global og science, technology, meacutedecine, science humaines et sociales. Seksjonen er en del av den norske CNRS (Centre National de la Recherche Scientifique) av ESR franccedilais (Enseignement Suprieur et Recherche), og er ansvarlig for å opprettholde refusjonsregisteret, katalogenes samt de 53 millioner de rfrences bibliographiques. Si vous tes membre de la communauté - CNRS (Centre National de la Recherche Scientifique). Vous pouvez obtenir gratuitement le document - ESR franccedilais (Enseignement Suprieur et Recherche). vous pouvez commander le dokument. si celui-ci er autoris la reproduksjon par reprographie. - Secteur public franais et tranger. vous pouvez commander le dokument. si celui-ci er autoris la reproduksjon par reprographie. 160Whats bak CAT. INIST Cat. inist består av over 20 millioner bibliografiske poster (fra 1973 og fremover) for dokumenter fra Inist-Cnrs samlinger som dekker alle verdensforskningsfelt innen vitenskap, teknologi, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap. Med søkefeltet kan du få tilgang til direkte og konsultere over 53 millioner bibliografiske poster gratis. Mange av disse postene gir koblinger til dokumenter som er tilgjengelige i åpen tilgang. Hvis du er medlem av CNRS (Nasjonalt senter for vitenskapelig forskning) eller den franske høyere utdanning og forskningsmiljø. Du kan bruke søkefeltet til å få tilgang til Refdoc, en katalog som inneholder over 53 millioner bibliografiske poster. Hvis du er medlem av - CNRS (Nasjonalt senter for vitenskapelig forskning): Du kan få en gratis kopi av dokumentet - Fransk Videregående Utdanning og Forskning. Du kan bestille dokumentet hvis det er dekket av en autorisasjon for reprografisk reproduksjon. - Offentlig sektor i Frankrike og andre land. Du kan bestille dokumentet hvis det er dekket av en autorisasjon for reprografisk reproduksjon.

No comments:

Post a Comment